17 ÅR VOLDSHELVETE - I FREDRIKSTAD



Nå er jeg ingen erfaren forfatter eller slikt. Men skriver under formeningen om at alle har en historie å fortelle, for selv om jeg er dyslektiker, skal ikke det være et hinder for meg. Og jeg håper det jeg skriver vil være til nytte for andre. Å lage et liv med traume på traume i oppveksten, blir som å lage lasagne uten stekeform. Det blir mye søl og ikke noe godt kommer ut av det, til å begynne med i alle fall. Jeg har forsøkt etter beste evne å trykke sammen så mange år inn på noen få sider. Og håper at det du leser vil gi et innblikk, og en forståelse, av mitt liv, kanskje lærer du noe også.

Jeg vil fortelle noe av det jeg har opplevet. Det jeg husker best er kanskje ikke alltid det verste, og noe vil jeg nok aldri bli i stand til å fortelle. Det er fordi traumene er så store, at de går inn i et stort sort hull, som det ikke kommer noe ut av. Andre tingen vil være så vanskelig å forklare, og å fortelle, at det er umulig å skrive om det. Det er mye som er svært vanskelig for meg å tenke på, det er nok mye som er fortrengt. Og det jeg forteller, er jo preget av tiden, og ikke direkte gjennom et barns eller en ungdoms øyne, selv om jeg vil forsøke så godt jeg kan. Men følelsene er høyst reelle, og minnene vonde å tenke på, og så mye man ønsker var ugjort. Jeg har gjort mange mye vondt, men tro ikke at jeg er stolt eller ikke angrer det jeg har gjort. Jeg kan ikke legge skylden på andre enn meg selv. Selv om årsaken til de handlinger jeg har gjort, kanskje finnes i min forhistorie, og den måten jeg vokste opp på. Men unge mennesker har ikke de holde punktene til virkeligheten som man får etter hvert som man lever.

Det som du nå vil lese er ikke fiksjon eller fantasi, det er fra virkeligheten. Det er noe som vil være vondt å lese, annet forferdelig å lese, og noe er så grusomt at du kanskje helst vil slutte å lese. Ikke alt er ut i fra min egen hukommelse, men basert på hva andre har fortalt meg, og i fra min egen pasient journal, skole papirer, etc. Noen oppleveleser er brent inn i hukommelsen, og vil for all tid være der, som sår som aldri vill leges. Jeg har lenge tenkt over på hvor jeg skulle begynne min fortelling, og om det ville bli for ille for andre å lese min historie.

Jeg har tilpasse og delt opp min historie i kapitler slik at det blir lettere å lese.

FØRSTE  KAP - KLIKK HER

TAKK FOR AT DU BRYR DEG !

DEL GJERNE MIN HISTORIE !

ALLE 11. KAPITLER FINNER DU UNDER DENNE LINKEN 

 

2 kommentarer

Lena

17.07.2017 kl.17:30

Så fint at du deler dette, du er sterk! Det tar mot å stå fram sånn. Du ser ut som en trivelig og skjønn kar. Glad for at du viser du bryr deg om andre, mange i lignende situasjoner som aldri sier noe fordi de ikke tør, eller ikke vil/kan. Bra du kan være en frontfigur.

Rikard S. Larsen

17.07.2017 kl.17:33

Lena: Takk. Ha en hjertens god og fin dag og sommer <3

Skriv en ny kommentar

Rikard S. Larsen

Rikard S. Larsen

Fredrikstad

Utdannelse fra Høyskole, Akademi, Folkehøyskole. Foruten om Barne-, Ungdoms- og videregående skole. Jeg ser på ulike samfunnsspørsmål og forteller litt om mitt hverdagsliv. Jeg er dyslektiker. Kontakt meg på E-mail: rikard.simens.larsen@gmail.com hvis du vil.

rikard.simens.larsen@gmail.com



JEG ER OGSÅ PÅ

FACEBOOK


KATEGORIER:

ARKIV:

Følg meg : SAMFUNNSBLIKK

hits